Storhaug – Våganes 2–2
Første serierunde etter sommerferien. Flere var fortsatt på ferie og kunne ikke stille, mens flere av de som møtte opp så ut til å fremdeles være på ferie mentalt. Mye skravling og god stemning i garderoben før kamp, som vanlig. Mye kritikk rettet mot det fra trenerteamet. Personlig syntes jeg det er kjekt å se folk kose seg før kamp, er tross alt 6 divisjon.
Praten før kamp bygges opp rundt fokus på likt spill som tidligere, men med ny formasjon. 4-1-4-1. uhørt under Armandas sitt regime. Mange av de samme fokus punktene, med å bygge opp spill og presse klokt når vi ikke har ball.
Oppvarmingen til kamp var sikkert helt ok, var ikke med på den. Meg, Simon og Phillip hadde konkurranse på hvem som kunne skyte bort mest baller, i forsøk på å stille inn siktet før kamp. Phillip vant. Etterpå sørget undertegnede og Simon for å varme opp keeper. Her fikk Armandas lære den vanskelige måten, at det var en tabbe å sette de to beste avslutterene i klubben på benken fra start. Null redninger på Armandas i oppvarmingen.
Lagoppstilling
Benk: Undertegnede, Simon, Philip, Jens, Ole
Første omgang
10’
Torgeir måtte melde forfall til kampen, og i hans fravær tok det – som vanlig i kampene han ikke møter – litt tid før Storhaug sitt (immun)forsvar (og resten av laget) våknet til liv. Storhaug fikk en tung start på kampen, som vanlig. Det har dessverre blitt en gjenganger denne sesongen. Vi lar et vågenes lag, som stiller uten deres beste spiller (David) ta kontroll i kampen. Allerede etter ti minutter kom den første baklengsen, og vi havnet under 1–0. Motstanderen var mer aggressive og vant de fleste duellene, og det var tydelig at dette laget hadde fått forsterkninger siden vi møtte dem i serieåpningen. Da vi valset over dem.
24’
Etter 24 minutter ble det enda tyngre. En Våganes-spiller ved navn Skår levde opp til navnet sitt og satte inn 2–0. Aldri positivt å ligge under 2-0, hvertfall ikke i Storhaug. Da vi har en tendens til å bli en gjeng med sippete ****** når vi ligger under. Heldigvis holdt vi hodet litt oppe, hvertfall nok til å ikke la Våganes kjøre oss hardt.
31’
Etter å ha hevet oss noen hakk og flyttet spillet høyere opp på banen, kom vi til noen dødballer. Våganes som hadde vist seg å være et meget duellsterkt lag når vi møtte dem i cupen, hadde ikke kontroll på vårt nye våpen. Andreas Isachsen, en fjern slektning av Sophie Elise, men uten noen inngrep. Han står bare staut på 193 sokkelessen, med en naturlig fast kropp. Et flott punkt å sikte på, på dødballene våres. Corneren blir slått inn på bakre stolpe, der header Andreas mot mål. Keeper redder, men Andreas er nådeløs og header returen i en fin bue over keeper, og inn i mål. 2-1.
Brim presser som en gal resten av omgangen som fører til masse nesten sjanser. Men nesten er ikke mål. Dermed går vi til pause 2-2
Pause
Snakkisen i garderoben var enkel. Vi måtte fortsette å spille som vi hadde gjort de siste 15 minuttene av første omgang. Intensiteten måtte opp, duellene måtte vinnes, og vi skulle fremover med flere folk. Ingen bytter ble gjort med en gang, men troen på utligning var på plass.
Andre omgang
Tidlig i andre omgang holdt brim på å dø, han ramlet etter en duell og fikk auau i albuen. Så ut som han ikke skulle klare å fortsette. Undertegnede begynte å varme opp. Håpet mitt om mer spilletid på bekostning av Brim sitt liv, sto ikke til nytte. Brim reiste seg opp, fikk et kyss på albuen av Hansi, og var klar til å fortsette. Undertegnede satt seg på benken igjen. Han fortsatte med sitt gale press, og løp inn i dueller uten frykt for sin egen kropp, og for en kropp det er.
55’
Byttene begynner å komme i 2 omgang, først ole inn for Johan, deretter følger Philip på topp (wtf, det tenkte jeg og. Men det viser seg at det å faktisk møte opp på treninger gir spilletid. Ikke bare ri på en karriere med uendelig mål, slik meg og Simon gjør.)
60’
Philip gir forsvaret noe nytt å fokusere på. Med sine 192 cm og 120kg muskler, er det ikke lett for forsvaret å få has på han. Dessverre har han bare 4 spruter i seg – spurter***- da han kun virker fokuserer på styrke i treningen sin, 10 økter i uken virker det som. Utholdenheten er på vei opp. Han fortalte også undertegnede at dagen før hadde han stått fast i heisen -i en bygning rett ved banen vi spilte kamp på - i 1 time, med en dame han trener utholdenhet med.
67 elns’
Videre bytter kommer. En sann legende i Storhaug drakt entrer banen, kjent for sine mange mål, playmaker ferdigheter og utrolige stramme fysikk. Like etter kommer også Simon på banen.
81’
Tar ikke lang tid før ting begynner å skje etter byttene. Vi vinner et frispark rundt egen midtbane. Stig slår en lang ball opp mot keeper, Brim med sinn brukne arm, noe som gir han en løpestil lik Raheem Bomboclat Sterliiing. Går opp i duell med keeperen, smadrer han. Ballen faller ned til Simon, som på instinkt ved nøyaktig hvor målet står, og header ballen den retningen fra 11 meter. Forsvar spilleren rekker ikke bort for å klarere på linjen. Dermed står det 2-2
Resten av kampen var kaos, mange lange baller, mange småstore sjanser som ikke blir noe av. Armandas hadde maxpuls i de siste 10 minuttene. Men kampen ender 2-2
Oppsumering
Det ble 2-2, skuffende for Storhaug da de slo Våganes 7-1 i serieåpningen, men fornøyd at man fikk med seg et poeng etter å ha ligget under med 2 mål. Ikke kjent storhaugstil og hente opp tøffe kamper å få resultat, vi er mer kjent for å gi de fra oss.
Stjerner
3* Brim
Spiller bra fotball, løper mye. Kriger som ingen andre. Hadde laget hatt 10 brim utpå hadde man ligget i 4 divisjon.
2* Andreas
For en debut. Herlig kamp. Rolig defensivt, knuser til i taklinger. Trygg med ball i beina. Og flink med hodet.
1* Simon
Alltid pålitelig. Gir akkurat det man trenger. Sjeldent mer
Referent
Christopher Tysland