En herlig vårdag, men tung seriestart!

Storhaug - Vardeneset 2
2-4

1 mål: G-man. Presser og får belønning. 
2 mål: G-man med Lissepasning fra Johs.


Intro og været

Dagene blir varmere og varmere, og våren har endelig ankommet Stavanger. Yr sine prognoser melder at finværet skal fortsette med en virkelig counterstrike til denne kalde vinteren vi har hatt. Det skal bli såpass varmt og fint at vi rett og slett er på vei inn mot sommeren. Forholdene var med andre ord perfekte for seriestart. 

Garderoben

I garderoben er det som alltid goe gang. Flere morsomme samtaler tas opp, kaffi deles rundt og vi får enda en gang gleden av å bære drakten til SFK. Min drakt lukter skikkelig gammal moro, men det er heldigvis kun min. Jeg trenger selvsagt en shorts og spør Hansi, står ved siden av dem om han vil sende en til meg. Hansi spør pent om hvilke str. jeg ønsker og forklarer samtidig at de er litt små for i str. for utstyret... Det blir en liten stillhet før jeg sier at en M er mer enn nok, selv om utstyret mitt skal inn i den. Hansi ler og korrekturleser seg selv med å forklare at noen mener den presser litt hardt rundt rompa og det er utstyret han snakker om ☺ Min M passet utmerket og satt som den skulle, om det er noen tvil. Jarle har gått på krykker siden fredag etter torsdagens trening når Klausens ”autostrada” og hestespark gikk rett i ankelen til vår kjære trener. Han er selvsagt ved godt mot og har ikke så vondt, hvert fall ikke nå siden han har tatt noen sterke piller. Astma medisinen ligger også på bordet til fri bruk. SFK har tydeligvis fått konkrete tips av skilandslaget om hva som kreves for å lykkes. 

Jarle tar ordet og annonserer start 11´eren. Vi går ut i en kjent SFK formasjon, 4-5-1 (selv om Jarle mener dette er en 4-4-1-1). På benken sitter Jonas, Alex, Wladis (står det på Insta, men alle vet det er Wladdi), Oddi og Erlend. Vår kjære trener ønsker at vi skal presse motstanderlaget høyt, da vi har en klar fordel ved å ha en mindre bane. Overraskelsesmomentet! Alle er selvsagt enige og roper, håyer og bjeffer innen vi alle trer ut for å varme opp. 

Oppvarming

Shorts og langarmet t-shorte er virkelig perfekt for denne vårdagen. Trener Jarle forklarer at alle skal være med på oppvarmingen, selv benken. Mikke er ”El capitan” og setter i gang oppvarmingen. KP mener vi er alt for tidlig ute, siden det er ca. 1-1.5 timer til kampen starter. Vi hører på vår capitan og løper mellom sykt mange kjegler. Mikke skriker at dette er det samme som sist, men siden jeg har vært i Køben og Oslo de siste 4 årene, så ante jeg virkelig ikke hva som skulle gjøres mellom disse kjeglene. Uansett, så må jeg ærlig innrømme at nivået har blitt høyere på oppvarming de senste årene. 4-kant, litt løping på noen og litt spill har blitt byttet ut med lag-kollektivitet og felles oppvarming. Det er herlig å se! Jeg streifer forsiktig blikket bort til vår kvelds motstander VBK 2 (Vardeneset) og kan si de blir imponert over kollektiviteten i oppvarmingen. Jeg kan samtidig si at disse mennene (om de kan kalles det) er virkelig unge, mere unggutter om jeg fikk snakke fritt. Løpesterke, kloke sultne unge menn har vi i VBK 2 sin tropp. Hvis jeg tipper gjennomsnittsalderen, så blir jeg ikke overrasket om den er 14.5 år. De fleste ser seksuelt frustrert ut og har så vidt kommet i stemmeskiftet. Undrer meg om foreldrene deres har gitt de tillatelse til å være oppe så lenge i kveld...Jeg blir brakt frem og ut av tankene mine, da KP forteller laget sin mening og frustrasjon etter 10 eller 20 runder rundt disse kjeglene: ”Er det en km per runde eller??”. Mikke ler og sier at dette blir siste runde. Vi får en velfortjent hvil og pust i bakken, mens Mikke setter opp enda en kjegle øvelse. Jeg mottar noen ganger informasjonen som blir fordelt i styret og da har det kommet noen mails med treningsutdannelse/kurs. Uten tvil at Mikke tok kurset som omhandlet kjegler og dens bruk, for dette klarer han. Jeg vet fortsatt ikke hva vi skal, så må vente til noen andre har løpt første runde for å se hva vi skal gjøre. Nå begynner laget å bli varme! VBK har skjerpet seg og begynner å varme så smått opp sammen. Vi trer ut av kjegle verden og inn i spill-med-ball verden. Hele laget blir med å spille 7-7, mens begge keeperne varmer seg selv opp. 

KAMPSTART

Klokken bikker 20.30 og vi er nå klare for avspark. Alle spillerne hilser på hverandre og dommeren. Dommeren er en ung mann, noe som sier meg at dette er tydeligvis de unges dag. Han virker som en spinkel bleik spjæling, men varmer opp før kamp og ser ut til å ville gjøre en innsats. Begge keeperne signaliserer til dommeren – kampen er i gang! 

Ungguttene (VBK 2) er ivrige og spiller ballen på løpende spiss. Der er heldigvis både Fredda og Torgeir som enkelt spiller de tilbake til ufarlige situasjoner. Vi ble enige om å presse høyt og det gjøres og. Etter ca. 25 min presser blant annet Simon, aka G-man, forsvarspilleren til VBK som ender med å gi fra seg ballen til G-man i en livsfarlig situasjon. G-man takker og bukker og sender SFK i ledelsen. Bortsett fra dette skaper SFK lite, mye spill og kriging, men ingen sjanser blir skapt. VBK kommer 2 ganger gjennom forsvaret vårt og blir stoppet på tampen av vår eminente Runde og av våre forsvarere. Torgeir signaliserer at ankelen, som han teipet i garderoben, ikke er bra. Jonas varmer opp og gjør seg klar til å innta forsvarsrekka. Jonas er som alltid ivrig og gir, som Paradise Hotell deltakerne sier, 110% av seg selv. Dommeren legger listen høyt og noen taklinger kommer deretter. Lite blir dømt, så spillet går sin gang. Snipp snapp snute, så var første omgang ute. 

På sidelinjen, for å referere til Paradise Hotell igjen, blir jeg og Oddi tatt bort til han med makten – Coach Jarle. Han vet hvordan man skal ”spille spillet”, så han vil at jeg og Oddi gjør oss klare til å tre inn i 2 omgang. Jeg og Oddi gjør som makthaveren befaler, spiller spillet med han og varmer opp. Midt i oppvarmingen kjenner jeg at fiskekakene jeg spiste tidligere er på vei ut. Ikke rart det var tilbud på dem. Jeg forsøker å holde meg, men må gi meg tapt i kampen mot egen kropp! Jeg løper på do og for å refere til noe annet enn Paradise Hotell, skriker jeg som pastoren i Scary movie 2: Get this demon out of me!!!”. 

2 omgang

Jeg løper tilbake etter toalett besøket, ett par kg lettere. Jeg ser at peptalken til Jarle er ferdig og aner ikke hva som har blitt sagt. Jeg vet at jeg må kle av meg og gjøre meg klar til å tre inn på banen. Jeg kler av meg og løper inn til mine lagkamerater som heier og klapper meg inn. Kom nå Wladdi (ikje Wladis), gje an! Jeg bytter med KP og trer inn i midtbanen og Oddi med Stian som høyreback. Jarle endrer spillet og taktikken til 4-3-3, en velkjent Barcelona formasjon. Vi skaper alt for lite i første omgang, noe han ønsker å endre. Derfor blir Waula, G-man og Qvam spisser, med meg og Johs som pressende midtbanespillere, og Mikke som anker for å hjelpe forsvaret. 

Dommeren ser rundt seg og for tommel opp av begge keeperne igjen, en velkjent Like, og kampens siste 45 min er i gang. Dommeren har gjort seg bemerket at han, som mange katter, liker å holde seg innenfor gitte streker. Dommerens løpebane er tydeligvis midtsirkelen og viser liten innsats for å bevege seg utenfor den. Tegner du en firkant eller en sirkel på et større område, så vil du se at katten din trer inn i den og blir værende. Ett av kattenes mange mysterier! Over til fotballen igjen. Det er litt klabb og dabb i starten grunnet endret formasjon og taktikk. Dette ser motstanderen og det tar ikke lange tiden før vi blir straffet. På et angrepsforsøk fra vår side mister vi ballen, forsvaret til VBK 2 setter brutalt i gang overgangsangrep og sender ballen til høyre kant. Kanten spiller inn og 1-1 er et faktum. Vi holder hodet høyt og hele lager roper: ”Ikje tenk på det nå, kom igjen SFK, dette går bra!!”. Vi forsøker igjen å komme på angrep, med mer hell. G-man trer ut til kanten og får ofte ballen. Han løper innover i banen og forsøker å tre gjennom til Qvam og Waula, men motstanderen klarer å få en liten tå på ballen hver gang. En av våre spillere blir felt på deres banehalvdel og denne gangen dømmer dommeren frispark. Alle gjør seg klare og ballen blir spilt inn i farlig sone. Selveste (Wladdi) ser at Jonas går opp for å heade på bakre stolpe og lukter at den blir spilt inn i feltet igjen. Jeg forsøker iherdig å følge med, men klarer ikke å nå den igjen eller slenge et bein etter ballen. Det ender med at ballen blir sendt gjennom feltet til den andre siden, hvor Qvam kommer i 100000 km og rekker ballen. Keeper er utspilt, motstanderens spillere har ikke en sjans til å ta den, men selveste selveste har allerede startet sitt løp for å nå ballen som kom fra Jonas. Jeg klarer ikke å stoppe eller vri meg unna, når ballen til Qvam blir sendt i balle-høyde. Jeg forsøker å vri meg til siden, men uten hell. 1-1 er fortsatt et faktum, takket være meg! Etter dette blir det mye frem og tilbake, masse kriging i midten, men uten at dette fører noen vei – for oss. Motstanderen på den andre siden har tydeligvis bemerket seg at vi presser enda høyere og setter opp kantene sine til å stå parat hver gang de mottar ballen. Med tanke på at disse 14 åringene både er seksuelt frustrert og ivrige, så kommer kantene på løp HVER JÆVLA GANG! Dette resulterer i flere mål fra motstanderens side og plutselig er resultatet 1-3. Oppskriften er til en av kantene, innlegg og mål. Veldig mye det vi trener på, men der skal ballen helst til en midtbane eller møtende spiss, før den blir spilt til kantene. Vårt spill blir dessverre ikke bemerket noe særlig i dag, men litt klarer vi selv om. Etter ca. 20 min, så kjemper jeg og Mikke til motstanderen mister ballen til Johs i god posisjon. Johs er kjent for å ha godt overblikk med sine hauke øyne og leverer gode pasninger, som er hovedgrunnen til at han er på start 11eren og på midtbanen. Han gjør derfor som hauker gjør, ser sitt bytte og leder an. Johs sender en lissepasning til G-man på høyre kant som trer seg inn mot mål og klinker ballen konstant i nettingen. 2-3 er stillingen, håpet er på vei tilbake! Vi kjenner at slitet og jobbingen vi har gjort i denne omgangen begynner å belønne seg. Under alt dette har foregått bytter. Jeg vet jeg skal følge med, men disse ungguttene vi spiller mot slutter ALDRI Å LØPE. Det er grusomt. De kjenner ikke smerte, de kjenner ikke utholdenhet – de skal løpe, være med på alle angrep og følge midtbanen som bikkjer. Dette er tydeligvis det de har fått klar beskjed av deres trener, noe de følger til punkt å prikke. En skulle nesten tro de ble lovet en eng med jomfruer som ventet på dem om seieren blir et faktum. Inn kommer Alex for Waula (?) og presser forsvarslinjen til motstanderen. Han er frisk og ung selv, og jobber på. Jeg forsøker opp til flere ganger å tre gjennom til både G-man, Waula og Alex, men mine lissepasninger la jeg igjen på do tydeligvis. Vi fortsetter å presse og kommer til flere sjanser foran mål, som skulle vært mål. Jeg vet at G-man får 2 store sjanser, men keeperen til motstanderen er dyktig og setter en stopper for målbonanzaen til G-man. Qvam kommer selv gjennom og klarer å fyre av et skudd som også blir stoppet av denne eminente keeperen. Vi har også en eminent Runde i mål, noe han beviser kamp etter kamp. Denne gang skal heller ikke være noen overraskelse. Flere ganger presser VBK´s unggutter seg til sjanser, hvor vår store Runde redder oss. Den største av dem alle, er vel vi alle enige om er straffen til VBK. Vi har presset og mister ballen på deres 16 meter, de sender ballen til kanten som drar seg forbi en av våre spillere og sender ballen til spissen. Han er så å si alene med Runde, men i dødvinkelen kommer en seig jævel av en Oddi i 100 km/t og klipper spissen rett ned. Straffe! Oddi legger seg ikke flat eller trer unna, stille og rolig, men starter like så gjerne en liten diskusjon. Gult kort gis til Oddi og straffe står for tur. Når vi endelig hadde litt håp igjen, kunne kjenne uavgjort eller seier var innen rekkevidde. Runde stiller seg klar og ser på unggutten som skal ta den. Runde, som både er vis og har erfaring, ser at unggutten ikke takler presset. Alle de jomfruene som han har blitt lovet av en seier går helt opp i spinn opp i topplokket hans. ”Var den 23, 42 eller 70 jomfruer, fader, eg huske ikje! Serri, ka faan då?”. Unggutten fokuserer igjen når dommeren, til alle sin overraskelse er utenfor midtsirkelen denne gang, blåser i fløyten. Han tar noen tunge steg, ”kor mange jomfruer va det igjen, ka faan” – skyter mot høyre hjørnet. Runde, den vise og dyktige ”taxatorien” vi har av en keeper, lukter selvsagt at denne unggutten ikke har kontroll på sine jomfruer og er helt ute av balanse. Han forutser hvor ballen kommer og stopper skuddet momentant. Håpet er tilbake for SFK, håpet er tilbake gutta! Jaaaaaaa ropes det, Fader så bra jobba Runde roper noen andre. ”Helvette då”, roper ungutten som bommer, ”blir ikje nogen jomfruer på meg skjønne eg”. 

Vi fortsetter å presse og flere sjanser oppstår, flere bytter tas – jeg klarer kun å fokusere på å løpe etter disse overkåte ungguttene. Har null peil på hvem som blir byttet inn med hvem nå, men det både jeg og resten av SFK, i tillegg til 2 ivrige fans, får med oss er at VBK scorer sin 4 for dagen og sikrer dermed seier. Vi trer alle av banen og takker for oss. Jeg er, som alltid, ikke den blideste når jeg taper og takker for kampen til 2, som stopper meg. De to som stopper meg er glade, de gløder av glede – 23, 43 eller hvor mange jomfruer de har blitt lovt – Det blir orgie for 14-åringene i kveld! 

Egne tanker

På vei tilbake til garderoben veier plutselig all utstyret mye mer enn vanlig. Alle henger med hodet og er helt klart ikke fornøyd med dette. Jeg er helt ekstremt misfornøyd, spesielt siden jeg stopper en scoring for oss (!) og ikke bidrar med mye mer fornuftig enn det. Dommeren takker for seg. Vi sier takk og undrer oss over om han nå løper ned til House Of Nerds og bruker resterende av uken og helgen på å spille datamaskin. WOW eller CS? Kanskje han bruker en time eller to til å bleike håret sitt litt mer. Det er veldig lyst med et hint av rødlighet over seg. Krever nok litt innsats å holde den slik. 

I garderoben henger vi alle med hue. En gladnyhet er at jeg tar meg av klesvasken i dag. Waula går inn i dusjen, alene, og vasker kroppen litt. Vi snakker mye om hva som kan ha gått galt her. Hvorfor klarte vi ikke å slå disse? Skulle vi blitt lovet noen jomfruer som belønning vi og – aka pils og de beste damer Piren Pub har å by på? Det blir tatt opp at kanskje endring av formasjonen sto for noe av dette? Jeg vet Barcelona kjører på med 3 spisser og de skaper mye! Men vi har kanskje ikke alltid de samme pasningskvaliteter som våre eminente fotballkollegaer har i Spania. Uansett er det garantert viktig for en trener, og laget, å få en reality check for å vite hva nivået vårt er og ikke minst hva vi kan forvente av motstanderne. 

Hvis jeg kan få ytret min personlige mening, uten å snakke negativt om noen, så mener jeg vi bør ha en klarere strategi. Virker som om vår strategi var å spille på en mann og satse på at han skulle gjøre resten. Dette blir kanskje litt tynt i det store løp og vi trenger kanskje flere bein å stå på? ☺ 

Jeg tar uansett med meg klesvasken, minus Mikke og Runde sin, de vil vaske og beholde draktene selv. Hansi kjører meg hjem i sin meget lekre Mercedes. Vi har alltid litt diskusjon på vei hjem, denne gang var intet unntak. Vi snakker litt om kampen og at det sugde balle å tape, men så ser Hansi en motorsykkel og han kjenner igjen merket. Kawasaki. 

En real lekkerbisken av en sykkel må jeg si. Hansi forteller om at den han eier, ikke Kawasaki, er dyr, men Kawasakien er grævla dyre. ”Koffor e de egentlig så møye dyrare”, spør Hansi. Kawasaki er visst kjent for sin lekre design og kraftige motor, som er grunnen for at den er dyrere enn andre sykler. Avslutningsvis forteller han om dagen vi spilte mot Suldal og han kjørte sykkelen sin dit. En av de beste turene han noensinne har hatt med sykkelen – og det med SFK gjengen! Det er jaggu en gladnyhet verdig sin avslutning ☺ 

Stjerner og oppsummering

Været var på stabile 11 grader, fint føre.
3. Simon (2 mål)
2. Runde: sikret straffe og mange viktige inngrep som hindret VBK mot en enda større seier
1. Jonas: Gjør et supert innhopp og tar fult ansvar! 
-1. Wladdi (eller Wladis, som jeg heter på Insta...): for å hindre mål til oss selv! 

 

Skrevet av Wladdi (ikje Wladis)