Vaulen 2 - SFK
Resultat:
Vaulen 2 - Storhaug FK, 2-2 (2-1)
SFK Mål:
1 - 1 Jacob (28’, Straffe laget av Ola)
2 - 2 Simon assistert av Ola (52’)
Bane:
Det var duket for ny kamp for Storhaug FK, denne gangen borte mot Vaulen 2 på Vaulenbanen, også kjent som Kabalbanen, rett ved McDonald’s. Det var umulig å ikke merke lokasjonen. Lukten av pommes frites, nuggets og dårlige livsvalg lå tungt over anlegget. Yum.
Startoppstilling (4-4-2):
Carlos
Trym – Markus (C) – Stian – Haakon
Endre – Justin – Johannes – Daniel
Jacob – Ola
Benk:
Alius, Simon, Elwin, Phillip
Storhaug stilte i en klassisk 4-4-2 med Carlos bakerst, Trym, Markus, Stian og Haakon i forsvar, Endre, Justin, Johannes og Daniel på midten, og Jacob og Ola på topp. På benken satt Alius, Simon, Elwin og Phillip. En benk som besto av omtrent 90 % spisser, noe som alltid lover godt når man trenger balanse i laget.
Før kamp (garderobeprat):
I garderoben var stemningen god. Det ble snakket om rim jobb, energistafetten og ikke minst snikskryt fra Markus om tiden hans. Johannes var heller ikke vond å be, og klarte selvfølgelig å skryte enda mer av sin egen tid, selv om han bare løp en etappe. Vi fikk også svaret på et spørsmål ingen visste at de hadde stilt: Markus Kallerud som stopper? Hva er det som skjer nå?
Planen før kamp var enkel: spille ball, holde roen og prøve å styre kampen på vår måte. Ingen grunn til å stresse, selv om Storhaug-hjertet av og til liker å teste pulsen litt ekstra.
Første omgang:
Storhaug åpnet friskt og gikk høyt fra start. Allerede etter ett minutt viste laget at de ønsket å styre kampen. Fem minutter senere fikk vi derimot en klassisk liten gavepakke bakover da to Storhaug-spillere krasjet i hverandre som om de hadde møttes i rundkjøringen ved Tjensvoll uten vikeplikt. Vaulen fikk en kjempesjanse alene med Carlos, men vår sistnevte vartet opp med en enorm redning en mot en.
Etter ti minutter kom Storhaug til en stor mulighet. Daniel vant ballen på midten, spilte videre til Ola, som tok den med seg og fant Endre. Godt angrep, god flyt og et tydelig tegn på at Storhaug er gode når de faktisk triller ball langs bakken og ikke behandler den som en varm potet.
15 min – Haakon melder seg tidlig på fra høyrebacken og viser at dette ikke blir en kveld hvor Vaulen får noe gratis. Han går inn i duellene med en innstilling som minner mer om en viking på vei til Valhall enn en mann som bare skal spille tirsdagskamp på Vaulenbanen. Kriger, løper og setter standarden tidlig.
Daniel hadde også noen lekre forbikjøringer på høyresiden. Vaulen-backen fikk så mye å gjøre at han til slutt så ut som han bare sto og ventet på bussen mens Daniel suste forbi gang på gang.
Etter 22 minutter kom likevel 1-0 til Vaulen. Ikke ideelt. Ikke ønsket. Ikke veldig gøy.
Men Storhaug svarte på beste vis. Etter 28 minutter satte Ola fart med et rykk som minnet om en mann som hadde sett at McDonald’s snart stengte. Vaulen-forsvaret hang ikke helt med, Ola ble felt, og dommeren pekte korrekt på straffemerket.
Jacob gikk frem med full kontroll, rolig som om han bare skulle hente posten, og plasserte ballen nydelig i venstre hjørne. 1-1, og Storhaug var tilbake i kampen.
Etter scoringen våknet Storhaug enda mer. Markus, som tydeligvis hadde funnet et ekstra gir bakerst i forsvarsrekka, kom til en stor sjanse etter 30 minutter. Mot slutten av omgangen viste Storhaug flere fine kombinasjoner, og igjen ble det tydelig at laget er best når vi spiller fotball og ikke bare håper på at Ola skal løpe fra alle på egen hånd.
Så, rett før pause, kom den klassiske kalddusjen. 44 minutter spilt, og Vaulen setter 2-1. Helvete.
Storhaug rakk likevel å skape en stor sjanse før pause, men gikk i garderoben under med ett mål.
Pause:
I pausen ble det gjort grep. Justin gikk ut, Simon kom inn, Simon gikk på topp og Jacob ble flyttet ned sentralt på midten. Beskjeden var klar: få opp tenningen. Det var fortsatt mye å hente her.
Andre omgang:
Andre omgang startet roligere, med mye balltrilling fra begge lag. Men etter 52 minutter kom uttellingen. Jacob brøt ballen høyt på strålende vis, sendte Ola fremover, og Ola fant Simon. Simon gjorde som Simon ofte gjør når han får sjansen: satte ballen rett i nettet. 2-2, og Storhaug var tilbake.
Etter 60 minutter kom Phillip inn for Endre, som hadde løpt mye og gjort en solid jobb. Phillip gikk rett på topp, mens Ola ble flyttet ut på venstrekanten. Et taktisk grep som både ga Ola mer rom å boltre seg i, og Phillip muligheten til å gjøre det han gjør best: være stor, sterk og skape akkurat nok kaos til at ingen helt vet om det er planlagt eller ikke.
Etter 64 minutter fikk vi nettopp en slik situasjon. Ola satte fart ute på kanten, dro seg forbi med et voldsomt rykk og slo ballen hardt og lavt inn foran mål. Der kom Phillip stormende, men avslutningen ble dessverre mer “nesten” enn “nettkjenning”.
Håpløst? Ja, litt. Men mannen har tross alt satt ny pers i pullups med 45 kg ekstra vekt, så vi velger å tro at beina bare protesterte mot at overkroppen får all oppmerksomheten på trening.
Etter 70 minutter kom Elwin inn for Daniel, som hadde levert en god kamp med selvtillit, driv og noen bevegelser som minnet mistenkelig mye om salsa på kunstgress.
Så kom situasjonen som fortsatt svir. Etter 80 minutter slår Simon en corner inn mot første stolpe. Phillip får stusset ballen videre inn i feltet, og der står Ola klar. Han header ballen i tverrliggeren og ned, og for alle med fungerende syn så den ballen ut til å være inne. Dommeren var tydeligvis ikke blant dem.
Storhaug ble snytt for det som fort kunne blitt kampens avgjørende scoring. VAR hadde brukt fire sekunder på å gi mål. Dommeren brukte null sekunder på å ødelegge stemningen.
De siste minuttene kastet Storhaug alt fremover. Gutta kriget, presset høyt og viste en vanvittig innsatsvilje. Med liten stall, folk i uvante posisjoner og en benk som stort sett besto av spisser og gode intensjoner, var det likevel mye positivt å ta med seg.
Oppsummering:
Kampen endte 2-2. Surt å ikke få med seg tre poeng, spesielt med tanke på scoringen som alle andre enn dommeren fikk med seg. Men vi får anta at han allerede var mentalt på vei inn i Vaulenfestival-modus og sparte jubelen til helgen.
Uansett viste Storhaug karakter. Med liten stall, folk i uvante posisjoner og en benk full av spisser som helst ville inn og avgjøre kampen selv, var dette en sterk lagprestasjon. Gutta tok ansvar, løp mye og kriget helt inn. Ett poeng er greit nok på papiret, men denne kampen hadde fortjent en bedre slutt enn dommerens festivaloppvarming.
Stjernetoppen:
3 stjerner – Haakon
Klink. Kriger hele kampen og er en inspirasjon å se på. Legger ned en enorm innsats og viser akkurat den typen innstilling man trenger i en slik kamp.
2 stjerner - Ola
God kamp på topp, men kanskje enda farligere ute på siden. Har rykk, kraft og løpsvilje som tydeligvis blir godt vedlikeholdt med singlet-løping på Storhaug. Skaffer straffe, er involvert i mål og burde hatt matchvinner-scoringen.
1 stjerne – Daniel
Spiller med selvtillit og danser salsa på banen. Flere lekre involveringer og gode driv fremover. En kamp hvor han virkelig tør å utfordre.
1 stjerne – Markus
Vanskelig å ikke gi stjerne til en som blir satt i en helt uvant stopperrolle og leverer. Kaptein, energistafett-atlet og plutselig midtstopper. Hva blir det neste? Keeper?
Referent:
Phillip
(insta: Phillip_W_D) 😉