Møkkamatch på Våganes

Tid & sted
Våganes Idrettspark lørdag 02.10.21

Tilskuere
En håndfull Sørmarkå supportere- ingen SFK fans var observert, skuffende

Lag
4-3-3

                                  Hansi

   Dennis- Aksel- Magnus – Stian

Johs- Noah- Robin

 Tinus- Christopher- Simon        

Benk
Abdirisak, Fran, Jani D.E.

Pre-match

Tidlig lørdagskamp borte mot Sørmarka.

Det lyser 6. div lang vei-været er typisk vestlandsk, vekselvis sol, høljende regn og vind.

Vi har en del forfall, men kan allikevel mønstre en sterk 11-er og en god, men tynn, benk.

Dagens coach, Jani. D.E. drar noen anekdoter om kamptidspunkt, om tidligere erobringer på Haugalandet og hvordan han og sportssjefen pleide benytte krets-møter til å tilegne seg noen velfortjente minutter med søvn. Eller noe, jeg fulgte ikke helt med. Dette henger sammen med en veldig uheldig opplevelse noen minutter tidligere: referenten skal hente seg sin egen drakt, den med nummer 10 på ryggen. Etter febrilsk leting og svetteperler i pannen, viser det seg at en såkalt «lagkamerat» har stjålet drakten. Jeg skal ikke slut-shame og si hvem, men Aksel du vet hvem du er. Ingen har prøvd seg på noe sånt siden Fedda kom til klubben og forsøkte å kapre 10-ern med henvisning til en tatovering, kjendisstatus og antall erobringer av ymse kjønn…

Etter denne meget uheldige incidenten fortalte coachen oss hvordan vi skulle spille dagens kamp. Mens Jani D.E. plaprer om høyt eller lavt press og konsentrasjon i detaljene eller no, svinner tankene til referenten litt avgårde. Undertegnede kom fra en småsur samboer som lurte på om det var en god ide å dra på kamp når vi skulle få besøk (av svigers) samme kveld, og hvem som skulle hjelpe til med matlaging og vasking. Andre i samme garderobe kom svinsende inn rett fra nachspiel med en redbull i neven… En viss misunnelse der altså, fra en som er minst like ung i hodet. Det som så skjer, er skandale #2. Hansi presterer å gi undertegnede ansvaret for referatet. Dette kan virke som en trivialitet, men vi med litt fartstid i klubben vet veldig godt hva dette innebærer. Over flere sesonger har SFK hatt som tradisjon å skrive noen ord om kampene, fordelt mellom spillerne på laget. I like mange år har vi hatt som tradisjon at den som skal skrive referat, alltid blir skada ila kampen! Nå har ikke dette slått til i år, men min teori er at de nye spillerne ikke har kjent til denne årelange tradisjonen, og dermed ikke kjent sin besøkelsestid og halta av banen lenge før slutt.

Dette er derimot den godeste Hans Kristian veldig klar over, men allikevel har han singla ut den spilleren på banen som er mest kjeks… Jeg kommer til å ta dette opp på styremøtet etter sesongen Hansi!! 
 

Match

SFK kjører en avart av grekerens oppvarming, vi er tente og trommer sammen til en pep-talk før avspark. Kampen starter som en jevn stillingskrig. Begge lagene kjører et halvhøyt press, lar motstanderen starte i eget forsvar for så å presse i oppspillsfasen. Sørmarka virker å ha bare 1 plan, nemlig å fyre lange baller i bakrom mot en relativt kjapp høyreving. SFK har null problemer med å håndtere dette, forsvaret faller av og lar keeper Hansi ta seg av det som går over hodene deres. Derimot sliter vi litt med å etablere et eget spill, og første 15 minutt blir en relativt rotete affære uten de store sjansene. Så åpner det seg litt, skribenten fanger en løs ball og forserer mot midten. På kanten har Tinus et hav av plass, så han blir sendt ut på en god løpetur. Undertegnede halser etter, og forlanger en cut-back. Tinus gjør som han får beskjed om, og serverer på et sølvfat. Det forsøkes med en kontrollert innsideavslutning, men det elendige skuddet ender som en nydelig pasning til Stoffer som kontrollert setter ballen i mål. Undertegnede har i mellomtiden blitt sparka ned etter avslutningen, og fyrer noen saftige gloser mot dommeren som ikke har blåst straffe. Dommeren på sin side er fornøyd med å ha gitt fordel- og mål- til oss, men jeg lar ham høre det siden vi heller skulle hatt en straffe som jeg med en viss sannsynlighet kanskje med litt hell kunne scoret på. Nok om det. Kampen fortsetter i samme spor, mye kjemping på midtbanen og ingen store sjanser. Ca 25 min ut i omgangen, skjer det som måtte skje. Undertegne har, siden omkring 2015, hatt en litt spesiell tilnærming til det å løpe på en fotballbane. Løping mot eget mål har jeg aldri hatt interesse for, men også løping rett vei har måttet kontrolleres. Trixet lærte jeg av en annen gammel gris- Ryan Giggs. Han fortalte i et intervju at han de siste årene av karrieren aldri løp mer enn 85% av maks, siden han var veldig utsatt for strekk i hamstring. Siden jeg har slitt litt med det samme selv- ref mengde polstring- har jeg altså kjørt denne filosofien i flere år. Så også på lørdag, men i en relativt uskyldig og forsiktig spurt napper det bak i låret. Med en smerteterskel lik 0 er eneste utvei å halte av banen. Dette har absolutt ingenting med en geriatrisk kropp å gjøre- dette må som tidligere nevnt Storhaugs 3dje beste keeper ta på sin kappe! Inn kommer Abbi med ungdommelig pågangsmot. Resten av omgangen blir skribenten sittende og banne på benken i et skikkelig høljevær, men SFK rekker å legge på til 2-0. Synes å huske et høyt innlegg fra Barten som Tinus enkelt header i mål? Registrerer nøyaktig 0 avslutninger mot SFK-målet, her har guttene full kontroll.

I pausen blir vi enige om at dette Sørmarkå-laget er det dårligste laget vi har møtt i år- her kan vi enkelt trille oss gjennom ledd og øke ledelsen. Spille ball, holde konsentrasjonen og ingen enkle feil er oppskriften.

Med det i bakhodet starter 2. omgang akkurat som forventet. Tilfeldigheter fører til at en Sørmarkå-spiller plutselig befinner seg alene foran mål, og han klarer å pirke ballen mellom beina på Hansi. 5 minutter senere sitter kombinasjonene hos vertene, og igjen er Hansi overlatt til seg selv. Avslutningen sitter nede i hjørnet, og vi er like langt. 2 ganger har Sørmarka vært i nærheten av vårt mål, med tellende resultat begge gangene… SFK gutta er synlig stresset nå, ukvemsordene hagler og stemningen er mindre god. Nå kjører Sørmarkå kampen- uvisst om de har hevet seg eller vi har resignert. Heldigvis blir presset absorbert, og kampen returnerer til kjemping på midtbanen, her eksemplifisert av storscorer Stoffer, som for anledningen har valgt en magetopp som viser frem sommerens «tan».

Skribenten registrerer ingen sjanser verken for eller imot, før Abbi kjemper til seg ballen i motstanderens 16-meter.  Han får lurt kula forbi forsvareren, som svarer med å ta et godt livtak rundt vår mann- se bildebevis.

Abbi lar seg ikke affisere, reiser seg opp for å avslutte- men blir da sparket ned… nå er dommeren nødt for å blåse straffe! Men neida, dommeren- som er trygt plassert i midtsirkelen- vinker spillet videre. Her må vi vie 2 ord til dagens kampleder. En godt voksen mann, hyggelig kar som har dømt oss i mange år, hverken bedre eller dårligere enn standarden i 6. div. Men i dagens kamp «mistet» han nok litt kontrollen. Flere viktige situasjoner gikk ham hus forbi, og det virket en stund som om det laget som ropte mest og høyest fikk avgjørelsene med seg. Dette førte til frustrasjon hos begge lag, og til tider litt amper stemning. Kampen fortsetter i samme spor, kjemping og slåssing, og SFK begynner å merke kjøret. Ut går Magnus med en smell i låret, og inn kommer coach Jani. Fran kommer deretter inn for en ferdigløpt Robin, og benken er dermed tømt for påfyll. Da passer det dårlig at Abbi tar en trøkk midt i sikringsskapet og må ta telling. Heldigvis medførte dette ingen varige mén, noe som ble behørig dokumentert utover kvelden. Ryktene sier at skaden ble grundig inspisert og testet de sene nattetimer. Men der og da er Abbi smått bekymret for langtidseffekten og en stakkars Robin må kastes inn på banen igjen. Skribenten registrerer 1 solid Hansi-redning mot slutten, ellers ingen sjanser for eller imot. Kampen ebber ut, begge lag er sånn passe fornøyd med resultatet. SFK noterer nok en uavgjort, men unngår i hvert fall det som hadde vært et høyst unødvendig og ufortjent tap. 

Avslutningsvis hadde Dennis et stort ønske om å vise frem et bilde fra den gang han var på Sensation White party. Selv om jeg ikke heelt forstod relevansen for kampen vår mot Sørmarkå, er ikke undertegnede særlig vanskelig å be når det gjelder gode minner fra syre-opplevelser. Vi snakker her om en som har vært på nesten like mange raves som taxi-turer- og det er ikke få (garvede SFK-ere nikker anerkjennende)!  

Dette var sesongens nest siste match- det hele avsluttes kommende lørdag i SFK’s egen storstue. Alle med hjertet i klubben anmodes å møte opp for å hylle dagens helter samt bidra på avslutningsfesten i etterkant.

Stjerner

*** Stian aka Barten

Storhaugs store sønn kommer rett fra nachspiel, med whiskeystemme og fotavtrykk på penskjorta, men på banen lar han seg ikke valse over. Trøkker til i duellene og har god kontroll på sin side. Topper kampen med en flott assist

** Tinus

Lekestue i 1. omgang med gode løp og involveringer og et fint mål.

Forsvinner ut av kampen i 2. omgang, i likhet med resten av laget.

* Aksel & Magnus

Midtstopperne våre har full kontroll lenge, og kan vel strengt tatt ikke lastes for målene.

Aksel i uvant rolle løser oppgaven med bravur, og foten til Magnus er gull verdt i oppspillsfasen. 

Mvh. Simon