A game of 4 halves

Siste seriekamp for sesongen, Pol vs Storhag på Stemmen.

Kamp av stor betydning for Pol, mindre for bortelaget.

Derimot maner coach Togg til full mobilisering før match.

Vel har vi ingen forkjærlighet for Hjelmeland, men det skal ikke stå på oss å avgjøre nedrykk fra 6. div avd. 3. I tillegg vet vi jo alle at post-match fest smaker enda bedre med en seier i forkant.

Pre-match er uneventful, Barten kommer dinglende fra nachspiel i Egersund, Leif og Waula møter på feil sted, og Tyssi er såpass i zonen at han ikke enser stakkars Johs.

Vi går ut i vår, for tiden, vanlige formasjon: 4-2-3-1:

Armandas, Barten, Hasse, Maggi, Togga, Johs, Axel, Simon, Tyssi, Tinus, Rene.

Benken er til alles glede rene SFK reunion: ex-sportssjef Jonas, Waula, Leffi.

I tillegg har vi Fran og Saif samt Dennis som i ren coyote-ugly stil måtte cut his losses og dra fra fotballskoene i full fart. Coach lover alle rikelig med spilletid, så vi ikke sliter oss ut før det neste slaget som utkjempes hos Hansi noen små timer senere.

Selve kampen kan egentlig forbigås i stillhet, men vi får ta «høydepunktene»

Omgang 1:

SFK triller ball, skaper noen små farligheter og har full kontroll på Pol. Nærmest kommer Tyssi, som lukter en usikker keeper og snapper et løst utspill. Men da viser Tyssi sitt naturlige instinkt- i stedet for å trille en enkel ball til Tinus, som kunne satt kula i åpent mål, forsøker Tyss seg på en piruett på egenhånd. Stein i glasshus og alt det der- men der kunne & burde Tinus fått ballen. Men som vi alle vet, det står en sjampis på spill som årets toppscorer, og da kan man ikke la slike muligheter gå fra seg.

Pol «poler» ball hver gang de får tak i den, men Togga og Magnus har stålkontroll på det lille som skjer foran målet vårt. Hansi anslår 20-80 i possession, fordel SFK. Dessverre makter vi ikke å skape de helt store sjansene. Nærmest er et sleivet innlegg i tverren samt en markkryper i stolpen.

I pausen får vi en liten skjennepreken av coach, her må nivået heves og konsentrasjonen opp.

Omgang 2:

Det første som selvsagt skjer, er at nivået senkes og konsentrasjonen glipper…

Som Hansi så malerisk beskrev litt senere på kvelden: «mottaket ditt va jo hardere enn pasningen fra Togga. Eg burde jo løpt tilbake, men va heilt satt ut av at du hadde et så elendig touch».

Takk Hansi, men fair enuff det var rimelig hjelpeløst. Pol plukker opp den løse ballen, og plutselig er spissen alene med Armandas: 1-0. Etter dette faller SFK litt sammen. Vi slutter å spille, og skaper fint lite. Bytter blir gjort, uten at kvaliteten heves nevneverdig. Nærmest er vi på overtid, hvor et ferdigscora innlegg på utrolig vis blir bomma på av både Saif og Dennis. Strengt tatt fortjente vi ikke så mye fra denne kampen, men gledelig at både Waula og Jonas hadde sine første minutter på en stund!

Poeng:

3: ingen

2: Armandas
Deals with some difficult corners in the first half with ease, and is fantastic in 1-v-1 situations.
Couldn’t do anything about the goal

1: Johs
Snurrer og vender og løper hele kampen, men blir stort sett sparka ned hver gang.
Den ellers dyktige dommeren burde her markert seg med kortstokken.
Er delaktig i det lille SFK klarer å skape.

Omgang 3

Skuffelse og slitne bein blir kjapt erstattet av smil og latter når Hansi åpner hjemmet sitt og disker opp med PL på storskjerm, chips og nesten nok stoler til alle mann som dukker opp. Etter City-show daler interessen for ball på skjerm, litt Brighton kamp mixes med Der Klassiker- men det er på kjøkkenet det skjer nå. Hansi, alltid forberedt, kommer med 3 stk (!) campingbord som klargjøres til episk flip-a-cup i normal SFK tradisjon. Taperlaget blir denne kvelden straffet med en mix av Miintu og Whiskey-shots. Ekte idrettsglede lyser ut av Team Jonas, etter at runde 2 avsluttes på det som visstnok var en uoffisiell SFK rekord på tid. Fyldig dokumentert på Snap. Det er rundt denne tiden at vi må introdusere en ny SFK gutt: Daniel. Big D er en skummel gatemix av Russer & Trønder. Noen på laget stiller seg skeptisk til denne påstanden, så for å bevise opphavet blir x-antall halvlitere «chugga» ila sekunder. Stor jubel i SFK leiren- dette er populært. Stemningen er i høyeste grad oppegående, så neste naturlige steg er flere drikkeleker. Drop-the-beat kjøres over flere runder, med litt syre på stereo’en- vakkert. Jonas og Maggi stikker av med de fleste shot’ene, men Hansi passer på at alle får. Tror det er på dette tidspunktet at Noah, sjokkert av oppførselen til voksne menn, bestemmer seg for en liten power-nap:

Da er det viktig med gode kompiser, så Noah blir behørig plassert i fosterstilling i en ledig sofa, mens festen flytter seg til et sted mere egnet sted. Det skal nevnes at Noah kviknet til etter en stund, og fortsatte sitt show på Alf, cudos!

Omgang 4:

Etter en kort taxitur lokker Old Irish på oss med sine fristelser.

Og umiddelbart avslører Maggi sine magiske evner.

Vi har knapt rukket å komme inn døra, før Maggi har kapret et par jenter til oss.

Lite ante Ruth og Merethe fra Sandnes at turen deres til storbyen denne kvelden skulle domineres av et lokalt 6.div lag. De fikk stjerner i øynene når de hørte at vi var et fotball-lag, og lurte på om vi var Viking😊 Dessverre hadde de nok ikke et «daddy complex», for etter å blitt påspandert en drink av undertegnede beveget de seg videre til yngre og kjekkere medlemmer av SFK. Skal dog nevnes at de holdt ut med oss hele kvelden, så kudos der også. Og det skulle vise seg å bare være en forsmak på det som kom…vel har jeg hørt om blide sørlendinger, men her var det bare å holde seg i nærheten av Maggi og plukke opp nedfallsfrukten som ramlet ned på alle kanter. Gleder meg til SFK roadtrip med deg Maggi, dette kan du! På dette stadiet begynner kvelden å bli LITT mere diffus, og undertegnede får nok ikke med seg alle rykkene og sjansene som SFK gutta sto for. Det må være de mange tunge returløpene som begynte å gjøre seg gjeldende. Men husker et 90-talls band som rulte scenen, og hver gang jeg beveget meg ut på gulvet rulte et par 2-metersmenn fra SFK sitt eget område. Tyssi dukket opp av intet, men tror han bare kom, hentet og gikk? Kanskje ikke den beste taktikken, Tyssi hadde nemlig sitt eget Coyote ugly øyeblikk noen timer senere. Slik så det ut:

Det siste minnet jeg har, er fra slutten av kvelden. Jeg tar en hvilepause fra gulvet med en rolig Redbull/vodka i hånden, når Maggi spotter meg. Tror han tok det som en personlig fornærmelse at jeg sto alene, for brunetten han hadde rundt halsen ble sporenstreks løftet over på meg og med et par strake hender i ryggen var det ut på gulvet igjen…

Poeng:

3: Maggi
Nuff said, legende

2: Hansi
Stor kred til Hasse for å åpne hjemmet sitt (igjen) for oss, passe på at alle har det bra, og takle knuste dispensere, øl-søl og trøtte SFK’ere (Noah) med stoisk ro. Og kanskje ble det til og med en belønning ila kvelden, hvor revisor Merethe fra Sanniis auditerte tallene dine..? Håper det Hasse, det hadde vært fortjent!

1: Daniel.
Legende nr. 2 denne kvelden, hvordan du overlevde er beyond me

Referent
Simon Gman